[English readers – sorry, Norwegian only: Leserinnlegg til Morgenbladet.]
De siste årene har vi blitt vitne til et gammel-nytt mediefenomen i Norge: Morgenbladets gjenoppstandelse. På starten av forrige tiår var avisens opplagstall omtrent som en vanlig lokalavis – mens det ved slutten av tiåret var oppe i nesten 23 000, som en god regionavis. (Kilde: Wikipedia.) Om ikke akkurat en ‘medierevolusjon’ er det i alle fall en ikke helt ubeskjeden mediebevegelse som for tiden hjemsøker vårt land. Derfor synes det betimelig å spørre: Hva blir bedre?
Jeg har riktignok ikke lest så mye i Morgenbladet den siste tiden, da jeg finner bedre tilgang på intelligent journalistikk i utenlandske aviser på nett. Men jeg uttaler meg likevel som om jeg skulle vite hva jeg snakker om.
Karakteristisk for Morgenbladet er at avisen bryter ned skillet mellom offentlig og privat, ved at avisens journalister til stadighet skriver og snakker om seg selv. Ikke bare ved å bruke førstepersons perspektiv i nyhetsartikler, men også ved å posere som halvstuderte intellektuelle i den månedlige “morgenbladetsamtalen” på bygdekroa, som gir lokalsamfunnet muligheten til å finne ut hva Marit, Simen, Håkon og de andre mener om en sak før de gjør seg opp en mening selv.
I så måte er Morgenbladet en naturlig forlengelse av narsissismens kultur, det er så selvsagt at det knapt er verdt å nevne. Mer alvorlig er det at Morgenbladet også er som skreddersydd for borderline-personligheter: Det vil si en personlighet som mottar sin identitet utenfra, og som skifter med omgivelsene. En borderline-personlighet er uten kjerne, og mangler rett og slett et apparat for å vurdere hva som er sant og riktig, uten kontinuerlig respons fra Morgenbladet.
Det at mange mennesker kobles sammen gjennom Morgenbladet, er ikke det samme som at alle blir hørt, eller at ulike meninger brytes mot hverandre. Tvert imot. Morgenbladets infrastruktur, med «venner» som anmelder hverandres bøker, samtaler i spaltene og møtes jevnlig til fest på bygdekroa, oppmuntrer til en kultur der man først og fremst oppsøker og diskuterer med dem man allerede er enig med. Gevinsten i demokratiske fora er jo nettopp å bli motsagt.
Men Morgenbladet har ingen fora hvor avisens medarbeidere kan bli motsagt på premisser som ikke dikteres av avisen selv. Om dette innlegget kommer på trykk i papiravisen, er det jo bare fordi Morgenbladets debattredaktør har vurdert det og godkjent det for trykking – kanskje som et bevis på avisens fortreffelige evne til å ta selvkritikk. Men avisens nettsider har ingen kommentarfunksjon eller diskusjonsforum hvor lesernes meninger kan komme til uttrykk usensurert. Trass i at Morgenbladet har opprettet både twitter-konto og facebook-side for seg selv, ønsker avisen bare å bruke disse mediene til videre distribusjon av egne meninger – ikke til å måtte lytte til andres.
Skjønt frykt ikke – avisens debattredaktør er tilgjengelig via såvel telefon og epost som telefaks, som avisen meddelte via Twitter for iPhone sist fredag. (Den som administrer avisens twitter-konto har åpenbart funnet det praktisk å installere en egen app for iPhone slik at haun kan følge debattene som foregår der også når haun ikke er i nærheten av en datamaskin.)
Det gir mening å hevde at Morgenbladet undergraver fundamentet demokratiet står på. Det er en grunn til at politikk er «kjedelig», i betydningen at den krever stadig deltakelse i omstendelige og uoversiktlige debatter, som involverer mange aktører og fora som man selv kan oppfatte som irrelevante eller på et lavere intellektuelt nivå enn en selv og ens egen snevre omgangskrets. Demokratisk debatt har også godt av at man til stadighet søker informasjon og innspill fra nye kilder. Undertegnede sier herved opp sitt abonnement i Morgenbladet, for i stedet å kunne bruke tiden på å lese artikler i et nytt medium hver eneste fredag, året rundt.
Anders Sundnes Løvlie,
stipendiat i medievitenskap
[Deler av innlegget består av avsnitt som er kopiert direkte fra Marit K. Slotnæs’ kommentar ‘Usosiale medier’ sist fredag, hvor uttrykket ‘sosiale medier’ er byttet ut med ‘Morgenbladet’. Beklager plagiatet.]
[…] This post was mentioned on Twitter by Petter Bae Brandtzæg and Stian Skaar, Anders Løvlie. Anders Løvlie said: Morgenbladet undergraver demokratiet: De siste årene har vi blitt vitne til et gammel-nytt mediefenomen i Norge: M… http://bit.ly/d8pnZw […]
Hei
Herlig kommentar! Leste også Marit K. Slotnæs sin heller pessimistiske synsing om Facebook, så flott at det får et motsvar 😀